Varmepumpen bør ikke starte mer enn tre ganger i timen

Visste du det? Eller at temperaturløftet påvirker pumpens effektivitet og levetid? David Zijdemans har utarbeidet ”varmepumpevettreglene”. Han baserer reglene på det enkle faktum at et varmepumpeanlegg installeres for å spare penger, og da handler det om lav installasjonskostnad, lave vedlikeholdskostnader, lang levetid og høy energibesparelse.

 

David Zijdemans har bakgrunn som rørlegger, er utdannet sivilingeniør og har vært teknisk direktør hos Oso Hotwater. Fra Zijdemans bok ”Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer” har vi hentet disse ti varmepumpereglene.

1. Sørg for lavest mulig tur-temperatur (lavt temperaturløft)

Jo lavere temperaturløft varmepumpa har, jo høyere effektfaktor og lengre levetid. Tilpass varmepumpas turtemperatur kontinuerlig til behovet i anlegget, og hold den så lav som mulig.


2. 
Varmepumpa bør ikke starte mer enn tre ganger i timen

For levetidas del er det viktig å begrense antall start og stopp for varmepumper.
Det er lite smøring akkurat når kompressoren starter, og derfor gir dette høy slitasje.
I tillegg er COP lav. De fleste varmepumper har en slik begrensning innebygget.


3. 
Unngå shunting

Shunting har ikke noe i et varmepumpeanlegg å gjøre. Det å sette varmepumpas turtemperatur til 50 °C og så shunte ned for eksempel til gulvvarme, er ikke uvanlig.
For hver grad unødvendig høy temperatur fra varmepumpa reduseres effektfaktoren med 2 til 3 %. Derfor kan de aller fleste varmepumpeanlegg fjerne shunten – med noen unntak:

• Anlegg som blander ulike varmeavgivere med ulike temperaturkrav, for eksempel radiator og gulvvarme.

• Anlegg som kombinerer varmepumpe med andre energikilder der det er vanskelig å kontrollere temperaturen like nøyaktig, for eksempel solfanger eller biokjel.


4. 
Varmepumpa skal alltid styre innslaget av spisslast

Alternativet er at spisslast styres av en termostat, noe som vil si konstant temperatur. Da vil i praksis spisslasten brukes mest i sommerhalvåret ved utekompensering fra varmepumpa.


5. 
Plasser spisslast så nær varmeanleggets turledning som mulig

Alle energikilder i et anlegg skal prioriteres etter hva du betaler for. Bruk den billigste energien først, og spisslast fra den dyreste til slutt – nærmest mulig turledningen.

Den groveste feilen er å plassere spisslasten på retur før varmepumpa.
Noen plasserer spisslast mellom varmepumpe og akkumulatortank – men i parallelkoblede anlegg skal spisslasten være etter akkumulatortanken. En enkel variant er å plassere spisslasten i selve akkumulatortanken helt i toppen av tanken.
Mange setter den i bunnen, men da må spisslasten varme opp hele tanken.


6. 
Akkumulatortak må tilkobles av/på-styrte varmepumper i anlegg med mengderegulert varmeavgiver

Antall start-stopp vil overstige grensen på 3 i store deler av driftstida for slike anlegg.
Et eksempel er en gjennomsnittlig norsk bolig på 200 m2 med gulvvarme, 12 kW effektbehov ved dimensjonerende utetemperatur og 8 kW væske-vann varmepumpe. Anlegget er 100 % mengderegulert med konstant temperatur ut fra varmepumpa og aktuatorer på alle kurser. Med effektbehov på 6,5 kW eller lavere, får du for mange start og stopp per time.


7. 
Unngå konstant, åpen bypass mellom tur og retur i et varmepumpeanlegg.

Bypass blander turvann inn på retur og bør unngås. Bypass-løsninger gir ganske store sirkulerte vannmengder. Det kan gå opptil flere titalls prosent av den totale vannmengden gjennom bypass og direkte til retur, fordi trykktapet er så lite sammenlignet med radiator og gulvvarme. Det er viktig å unngå mest mulig blanding

av turvann inn på retur. Hvis sirkulasjonspumpa skal ha vann å jobbe med må man i hvert fall må strupe ned til absolutt minimum, slik at det blir bløder og ikke åpen bypass.
Det er følgende alternativer til bypassventil:

1. Trykkdifferanseventil

2. Bruk smart styring som sikrer at det ikke er lov å stenge alle aktuatorer samtidig

3. Dropp aktuator på noen kurser, typisk våtrom


8. 
Kjøleavgivere monteres alltid på varmepumpas innløp på brinekretsen ved passiv kjøling

Slik sikrer du at anlegget utnytter passiv kjøling først – så kan du eventuelt bruke aktiv kjøling via varmepumpa. Væske til vann-varmepumper kan utnyttes til frikjøling om sommeren. Ved å koble en fancoil direkte fra innløpet på brinekretsen og deretter til varmepumpa, kan passiv kjøling utnyttes direkte. Hvis bygget har kjølebehov, kan du tvangskjøre varmepumpa som kjølemaskin og dumpe overskuddet i energibrønnen. I noen bygg er kjøling et dominerende behov.

 

9. Pass på at sirkulasjonspumpe på kondensatorsida bare er i drift samtidig som kompressoren når tanken er parallellkoblet

Hvis sirkulasjonspumpa går mens varmepumpa står stille, kobler du i praksis ut akkumulatortanken. Sirkulasjonspumpa vil ta vannet fra returen, det vil si det

kaldeste vannet i varmeanlegget, pumpe det gjennom kondensatorens plateveksler uten at det varmes opp siden varmepumpa ikke går, og ut igjen på turen tilbake.

 

10. Velg mest mulig miljøvennlig arbeidsmedium så lenge det ikke går ut over lønnsomheten

Når du velger mest miljøvennlig, får du også det beste anlegget. Alle de kjemiske mediene er basert på hydrokarboner, men de termodynamiske egenskapene har

bare blitt dårligere.

Sentralbord hverdager 0700 - 1600